Adorno som Bjørnson-tolker
Om “Ørneredet” i det negativt sublimes perspektiv
DOI:
https://doi.org/10.52610/rhs.v20i73.64Nyckelord:
Adorno, Aesthetic Theory, the sublime, aesthetics, Bjørnstjerne Bjørnson, short story, The Eagles’ Nest, Norwegian literatureAbstract
I sitt posthume verk, Estetisk teori (1970), kritiserer Theodor W. Adorno det sublime slik det ble presentert i tradisjonen fra Kant. Han vil løsrive begrepet fra dets idealistiske arv og dets positive innhold. Ifølge Adorno representerer den sublime rystelsen en erfaring av det rene nærværets negativitet. Subjektet erkjenner seg selv som natur, ikke som ideal størrelse hevet over den. ”Ørneredet” (1859) av den norske forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson fungerer som eksempel på denne dynamikken. Fortellingen integrerer de sosiale motivene knyttet til utelukkelse og anerkjennelse og relaterer dem til motsetningen mellom natur og kultur. På den måten demonstrerer fortellingen spenningen mellom en tradisjonell, idealistisk versjon av det sublime, og det vi kan kalle en modernistisk eller negativ versjon av det sublime slik vi finner den hos Adorno.
Referenser
Adorno, Theodor. Ästhetische Theorie, Frankfurt am Main: Suhrkamp, 1970.
Adorno, Theodor. Estetisk teori. Overs. Arild Linneberg. Oslo: Gyldendal, 1998.
Adorno, Theodor. Musikkfilosofi. Overs. Kjetil Havnevik og Arnfinn Bø-Rygg. Oslo: Pax, 2003.
Adorno, Theodor. “Om subjekt og objekt.” Overs. Lars Bugge. Agora 21.3 (2004): 145–161.
Adorno, Theodor og Max Horkheimer. Opplysningens dialektikk. Overs. Lars Petter Storm Torjussen. Oslo: Spartacus, 2011.
Bjørnson, Bjørnstjerne. Artikler og taler, bd. 1. Kristiania og København: Gyldendal, 1912.
Bjørnson, Bjørnstjerne. Samlede Digter-Værker, bd. 1. Kristiania: Gyldendal , 1919.
Finke, Ståle. “Metafysisk erfaring – Adorno etter metafysikken.” Agora 18.4 (2001): 59–82.
Gumbrecht, Hans-Ulrich, Production of Presence. Stanford: Stanford University Press, 2004.
Hammer, Espen. “The Touch of Art: Adorno and the Sublime.” Sats – Nordic Journal of Philosophy 1.2 (2000): 91-105.
Kant, Immanuel. Kritikk av dømmekraften. Overs. Espen Hammer. Oslo: Pax, 1995.
Monrad, Marcus Jacob. Æsthetik. Oslo: Vidar, 2013.
Petersen, Teddy. “Zur ideologischen Struktur von Bjørnstjerne Bjørnsons Erzählung
‘Ørneredet’.” Skandinavistik. Zeitschrift für Sprache, Literatur und Kultur der nordischen Länder 8.2 (1977): 120-135.
Pries, Christine (red.). Das Erhabene, Wenheim: Walter de Gruyter, 1989.
Rancière, Jacques. Sanselighetens politikk. Overs. Anne Beate Maurseth. Oslo: Cappelen Damm, 2012.
Ray, Gene. Terror and the Sublime in Art and Critical Theory. New York: Palgrave Macmillan, 2005.
Reinton, Ragnhild Evang. “Litteraturen bor i samme gate som livet, bare i huset ved siden av… Noen tanker om livet og litterariteten.” Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift 8.2 (2005): 152-163.
Rosiek, Jan. Maintaining the Sublime – Heidegger and Adorno. Bern: Peter Lang
Wallenstein, Sven-Olov. Bildstrider. Stockholm: Alfabeta, 2001.
Welsch, Wolfgang. “Adornos Ästhetik: eine implizite Ästhetik des Erhabenen.” I Das Erhabene, red. Christine Pries, 185–213. Wenheim: Walter de Gruyter, 1989.
Wellmer, Albrecht. Endgames. Massachusetts og London: The MIT Press, 1998.
Øyslebø, Olaf. Dikteren og språkets muligheter. Oslo: Universitetsforlaget, 1976.
Øyslebø, Olaf. Bjørnsons “bondefortellinger”: kulturhistorie eller allmennmenneskelig diktning? Oslo: Gyldendal, 1982.
Åslund, Arnfinn. Litteraturens land. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 2009.
Åslund, Arnfinn. “Bjørnsons kritikk av Welhaven.” I Gjenlyd af min Sang. Red. Liv Bliksrud, 103-119. Oslo: Unipub, 2009.
##submission.downloads##
Publicerad
Referera så här
Nummer
Sektion
Licens
Detta verk är licensierat under en Creative Commons Erkännande-Ickekommersiell-IngaBearbetningar 4.0 Internationell-licens.
Open Access; CC Erkännande-IckeKommersiell-IngaBearbetningar 4.0
