Velgernes reaksjoner på retorikk i TV-debatter

Författare

DOI:

https://doi.org/10.52610/rhs.v24i80.26

Nyckelord:

Rhetoric, Political Rhetoric, Television Debates, Rhetorical Audience Studies, Protocol Analysis

Abstract

Partilederdebatter spiller en viktig rolle i å engasjere og informere velgerne i forkant av valg. Selv om eksisterende forskning gir en forståelse av de retoriske mekanismer som er i spill i debattsituasjoner, vet vi lite om hvordan seerne reagerer på forskjellige retoriske uttrykk og interaksjonelle og sjangerbestemte forhold som påvirker dem. Denne studien bøter på mangelen ved å gi en empirisk fundert forståelse av hvordan debatter oppleves av seerne. Artikkelen presenterer en retorisk resepsjonsstudie av 55 TV-seere som fulgte den avsluttende partilederdebatten på NRK i Stortingsvalget 2017. Studien viser at publikum engasjeres av velformulerte og tydelig strukturerte innlegg. Motsatt faller respondentene av når det oppstår kamp om ordet og resonnementer fragmenteres. Oppmerksomheten flyttes da mot politikernes fremtoning, programformatet og debattledelsen. Funnene demonstrerer slik verdien av å kombinere kvalitative undersøkelser av publikums reaksjoner med retorisk nærlesning i kritisk retorisk debattforskning.

Författarbiografier

Eirik Vatnøy, Universitetet i Oslo

Førsteamanuensis i retorikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.

Jens Elmelund Kjeldsen, Universitetet i Bergen

Professor i retorikk ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen.

Ida Vikøren Andersen, Universitetet i Bergen

Stipendiat i retorikk ved Institutt for
informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen

Referenser

Andersen, I. (2016). Opplysningens retorikk. Noen bemerkninger til Kocks krav til den politiske debatt. Sakprosa, 8(1).

Atkinson, M. (1984). Our Master’s Voices: The Language and Body of Politics. London: Methuen.

Bengtsson, M. (2017). Think-Aloud Reading: Selected Audiences’ Concurrent Reaction to the Implied Audiences in Political Commentary. i J.

Kjeldsen (Ed.), Rhetorical Audience Studies and Reception of Rhetoric. London: Palgrave Macmillan.

Clayman, S. (1992). Caveat orator: Audience disaffiliation in the 1988 presidential debates. The Quarterly Journal of Speech, 78, 33-60.

Clayman, S., & Heritage, J. (2002). The News Interview: Journalists and Public Figures on the Air. Cambridge: Cambridge University Press.

Coleman, S. & Moss, G. (2016) “Rethinking Election Debates: What Citizens are Entitled to Expect”, The International Journal of Press/Politics, 21(1), 3-24.

Drew, P., & Heritage, J. (1992). Talk at Work: Interaction in Institutional Settings. Cambridge: Cambridge University Press.

Ekström, M., & Berczes, J. (2008). Avbrott i politiska mediesamtal: en studie av statsministerkandidaterna Persson og Reinfeldt i den svenska valrörerlsen 2006. Nordicom Information, 30(1).

Gabrielsen, J., Pontoppidan, C., & Jønch-Clausen, H. (2011). Forskydninger: Mellem svar og ikke-svar. Journalistica, 12(1), 232-248.

Greatbatch, D. (1992). On the management of disagreement between news interviewees. i P. Drew & J. Heritage (Eds.), Talk at Work. Cambridge: Cambridge University Press.

Heritage, J. (1985). Analyzing News Interviews: Aspects of the Production of Talk for an Overhearing Audience. i T. A. Dijk (Ed.), Handbook of Discourse Analysis Volume 3 (pp. 95-119). New York: Academic Press.

Hoff-Clausen, E. (2008). Online Ethos: Webretorik i politiske kampagner, blogs og wikis. Frederiksberg: Samfundsliteratur.

Hutchby, I. (2006). Media Talk: Conversation Analysis and the Study of Broadcasting. Glasgow: Open University Press.

Jørgensen, C., Rørbech, L., & Kock, C. (1994). Retorik der flytter stemmer. Hvordan man overbeviser i offentlig debat. København: Gyldendal. Som ebog, Retorikförlaget 2011.

Kjeldsen, J. (2016). Studying rhetorical audiences. Informal Logic, 36, 136-158.

Kjeldsen, J. (2017). Rhetorical Audience Studies and Reception of Rhetoric. Syracuse, NY: Palgrave Macmillan.

Kock, C. (2007). Dialectical Obligations in Political Debate. Informal Logic. 27(3), 233-247.

Kock, C. (2011). De svarer ikke: fordummende uskikke i den politiske debat. København: Gyldendal.

Kock, C. (2017). Young Voters’ Responses to Polemical Debate. Paper presentert ved Rhetoric in Society (RSE), East Anglia University, Norwich, UK.

Lantz, M. (2013) Ordstyrer afgjør den politiske debat. Hvilken ordstyrerstrategi bidrager til den mest oplysende politiske debat? Tidsskrift for medier, erkendelse og formidling 1(2), 3-22.

McKinney, M. & Warner, B.R. (2013). Do Presidential Debates Matter? Examining a Decade of Campaign Debate Effects. Argumentation and Advocacy 49:4, 238-258.

Sandvik, M. (2016). Hva trenger velgerne å vite? Og får de vite det? En retorisk analyse av debattklima, journalistisk praksis og argumentasjon i valgkampdiskurs på radio og tv fra valgkampen i 1991, 1999 og 2009. (Dr. Philos), Universitetet i Oslo, Oslo.

Simon, H. A., & Ericsson, K. A. (1984). Protocol Analysis: Verbal Reports as Data. Boston, MA: MIT Press.

Vatnøy, E., Hoem Iversen, M., & Svennevig, J. (2016). Utspørrerne. Journalistisk strategi og forskjellsbehandling i stortingsvalget 2013. Norsk Medietidsskrift, 23(3).

Publicerad

2020-03-17

Referera så här

Vatnøy, E., Elmelund Kjeldsen, J., & Vikøren Andersen, I. (2020). Velgernes reaksjoner på retorikk i TV-debatter. Rhetorica Scandinavica, 24(80), 1–19. https://doi.org/10.52610/rhs.v24i80.26